Mitt kunstneriske formspråk er i utgangspunktet gobelin-teknikk som jeg oppdaget da jeg i 1969 kom til Edinburgh College of Art.  «The Tapestry Department» var i stor grad influert av fransk gobelin-teknikk og Edinburgh var på den tiden anerkjent som et senter for gobelintradisjonen – men med stort rom for eksperiment og nytenkning. Man kan forlate de gamle tradisjonene, men likevel tilkjennegi sin tilknytning til det opprinnelige.

Tidligere arbeidet jeg med skulpturelle, tre-dimensjonale, frie former. Etter hvert tok arbeidene en ny vending mot forenkling, strengere former og en mørk koloritt. Det ble et non-figurativt vokabular som uttrykksbærer for naturopplevelser, indre og ytre landskap. Siden har jeg arbeidet med forskjellige teknikker, ofte en blanding av gobelin og rye-teknikk. Den sistnevnte for alltid assosiert med de nordnorske båtryene – en del av min kulturelle arv.                                                                                     

Jeg forsøker å utnytte materialets taktile potensial i dialogen mellom strek og innhold – særegent for billedvevens mangfold. Materialets heftige tilstedeværelse utfordrer til en balansegang mellom form og innhold. Mine tepper er store, tunge, fylt av tekstur – mens jeg prøver å gi dem et preg av letthet, svev og luftighet. Formene er stramme og samtidig utflytende. De skal ta plass i rommet uten å være påtrengende.

Arbeidet med tekstil/billedvev/gobelin er en prosess som krever tid. Arbeidsprosessen fra ide til ferdig arbeide består av flere faser. Famlende ideer og mentale reiser tar form på papir og jeg går inn i lange perioder med tegning etter tegning – før jeg velger ut den endelige skissen som så skal forstørres og bli til et tekstilt verk.